Sted:  Dombås – Dovreskog – Domedalen i Jotunheimen

Dato:  30. august – 2. september 1990

 

Camel Extreme turen anno 1990 var vår femte tur, jubileumstur, og gikk først til Dombås. Etter en lang biltur fra Oslo, møttes vi på ”verdens navle”, det berømte Dombås-senteret. Pakningsplanen var fulgt til punkt og prikke, og vi skulle basere oss på å ligge ute under åpen himmel. Utover dette visste de som ikke var i arrangementskomiteen, ingen ting om opplegget som var planlagt.

 

Plutselig dukket en kamuflert Jeep opp med to personer i full stridsuniform. Gutta i bilen hadde stridsmaling i ansiktet og så mer enn kampklare ut. Dette var guidene som skulle geleide oss gjennom første del av turen.

 

Etter å ha parkert bilene på et tømmeroppsamlingssted, tok vi lagbilde og delte oss i grupper. Deretter fikk lagene oppgaver, kart og kompass.

 

Første post var rappellering fra en gammel jernbanebro i fri rappell. Det var mange av gutta som var skjelvende i knærne når vi skulle ut fra gelenderet på brua. Helge Snilsberg fikk noen ekstra utfordringer da sikkerhetstauet hang seg opp. Det var bra at han hadde utstyret i orden, frem med kniven! Med et kraftig hogg i sikkerhetstauet, så var det kappet av og han kunne fortsette etter ett 4 meters fritt fall i hovedtauet.

 

Neste post på turen var kryssing fram og tilbake over en iskald elv, hvor det var en fordel å få med klærne uten at disse ble våte. Dette klarte stort sett ingen, selv om vi pakket ryggsekkene i sorte plastsekker. På den andre siden av elva måtte alle klatre opp en fjellvegg for å komme videre på turen. Her var det behov for mer sikkerhet, og vi brukte både hjelmer og ekstra tau.

 

Tredje post var feltorientering hvor vi skulle ende opp på et sted i et skogholdt. Det viste seg at målet var en bane for leirdueskyting. En av gruppene på vei inn til målet, kom inn i nedslagsfeltet mens en annen gruppe holdt på å skyte leirduer. Lav åling ut av området reddet gjengen fra hagleladninger i rumpene.

 

Før vi var ferdige med skytingen startet regnværet. Etter å ha inntatt mat og drikke skulle vi finne leirplass. Når det fortsatte å striregne og flesteparten både hadde vått tøy på kroppen og i sekken, bestemte vi oss for å finne et sted å sove som hadde tak. Vi endte opp med en gammel forlatt hytte, hvor vinduer etc. ikke var intakt. Rønne er kanskje et mer presist navn. Vi brøytet vekk gamle møbler etc. og inntok herligheten. Faste drikkevarer som ren vodka, god rødvin og cognac ble drukket fort og brutalt på god CX vis. Stemningen steg ekstremt fort, og gutta hadde et godt lag utover kvelden. Desserten var Dom Perignon 1975 med grillpølser stekt på den rustne vedovnen i hytta. Etter at vi hadde lagt oss utpå natten og sovet en stund, måtte en av Camelene ”rope på elgen”. Problemet var at han lå innerst i rommet.

 

Dagen etter dro vi tilbake til bilene. Ett av medlemmene måtte legge ”en kabel” i skogen. Hva gjør en CX når toalettpapiret ble brukt til å fyre opp ovnen kvelden før? Improviserer… frem med sjekkheftet, fyll ut på en million kroner, signer og sett i gang. Litt hardt papir, men når nøden er stor nok…..

 

Deretter dro vi inn i Jotunheimen, nærmere bestemt til Domedalen, for å prøve grotting. Vi møtte to guider som skulle hjelpe oss gjennom grottene. Dette trodde vi var enkelt og uten noe fare, men det skulle vise seg at selve turen var ekstremt farlig og sikkerhetsopplegget var ekstremt dårlig. Ingen sikring når vi gikk på sleipe fjellskrenter eller ålte oss gjennom tunneler med strie underjordiske elver med iskaldt brevann fossende under oss . Vi avsluttet med å bade, noe som var ekstremt kaldt men mesteparten av skitt og jord ble borte fra klærene.

 

Deltakere: Henning Almestrand, Øyvind Berg, Einar Golberg, Petter Langkaas, Geir Arne Malones, Helge Snilsberg, Helge Solbakken, Per-Ivar Stokkmo, Johannes Sundet.