top of page

Finse 02

Sted:  Hallingdal og Hardangervidda

Dato:  8. – 10. mars 2002

 

For andre gang i CX sin historie brukte vi tog som transportmiddel, riktignok etter å ha kjørt biler mesteparten av turen, nemlig fra Oslo til Geilo.

 

Første stopp var ikke langt i fra Bromma, hvor vi hadde vintergolfkonkurranse. Neste stopp var rett før Gol hvor vi fikk hver vår snøscooter til disp. Turen gikk da innover fjellet et par timers tid med varmepause i en lavvo. Vi lagde en bane på et vann og konkurrerte om å ha raskeste rundetid. Helge og Sverre delte førsteplassen.

 

Fra Geilo tok vi toget til Finse, som ligger 1222 m.o.h, på vannskillet mellom øst og vest og 250 m over tregrensa. Stedet kan minne om en arktisk base, og rett sør for Finse ligger Hardangerjøkulen på 1860 m.o.h.

 

Planen var å gå på ski til jøkulen og overnatte der. Vi startet vår ski marsj kl 0100 i full storm. Vi måtte gå på skiene til mannen foran for ikke å miste hverandre av synet. Det gikk sent med oss, og det var bare oppover bakker. Det var nesten ikke mulig å se fra en løypestikke til den neste. Etter hvert tok motvinden og det dårlige været såpass mye av kreftene hos enkelte, så det endte med at vi valgte å legge oss inn på en ”nødforlegning”, kalt appelsinhytta, midt oppe i fjellet, uten verken strøm eller annen varme. Her prøvde 8 mann å sove på 6 m2.

 

Det dårlige været fortsatte neste dag, så vi returnerte til Finse og tok inn i ”gymsalen” på samfunnshuset. Pga av været måtte det planlagte ski-seilekurset også utgå. Noen av gutta fikk allikevel prøvd seg på noen kite-stunt rett utenfor gymsalen, men det var ikke lett med storm i vindkastene. I stedet satset vi på innebandy, volleyball og vinseminar. En god middag ble inntatt på Finse hotell.

 

Søndagen ble også litt rotete fordi stormen og snøen hadde forsinket toget fra Bergen. Etter hvert kom vi oss med toget til Geilo og kjørte derfra hjem i bilene.

 

Deltakere: Henning Almestrand, Øyvind Berg, Einar Golberg, Sverre Gaasrud, Paal Lium, Helge Snilsberg, Per-Ivar Stokkmo, Morten Strøm

bottom of page