Sted:  Heidalsfjellene

Dato:  5. – 8. juni 1987

 

Turen startet i hagen til Helge Snilsberg på Lillehammer, som for anledningen både liknet og luktet mistenkelig likt depotet vi møtte første dagen vi skulle avtjene verneplikten. Og så sannelig. Det var jo de samme vakre klærne og det samme utstyret også! Fantastisk!

 

Ferdig dresset opp i grønt, og med lommer og sekker tømt for ureglementerte effekter, bar turen nordover i Gudbrandsdalen.

 

Etter at Rondane høyfjellshotells buss måtte forlate oss i fjellheimen 8 kilometer for tidlig på grunn av en bom som det ikke lot seg forsere eller eliminere, startet vi en kamp mot tiden for å nå Heidalsmuen i tide. Der skulle vi plukke opp maten som skulle bli droppet av et fly presis kl 12:00. På veien opp ble været dårligere og dårligere, og vi forsto fort at været var alt for dårlig til at fly kunne ta av.

 

Depotet på Lillehammer hadde selvfølgelig forsynt oss med stridsrasjoner, og uten proviant fra flyet, var det dette vi skulle klare oss på denne helgen. Overnattingen gjennomførte vi i knappedukstelt. Vi hadde flere aktiviteter hvor blant annet elver og daler skulle forseres med primitive midler.

 

Etter at en del brøt sammen og trakk seg fra resten av turen, etablerte den harde kjernen campen under noen trær på en klippehylle over den brusende Sjoaelven. Med noen få konkurranser, blant annet klatring og ”sharpshooting” med pistol, dukket lensmannen opp og tryglet om fred i bygda. Det var på tide å slukke leirbålet og komme oss i soveposene.

 

Regnet pøste ned hele natten, men CX-improvisasjonen sikret at ingen ble våtere enn nødvendig, og når morgenen kom, sto også solen opp og vi fikk tørket soveposene sånn noenlunde.

 

Denne dagen var det rafting som sto på programmet, og for en tur. Elva var stri, og på vei nedover var det mange som fikk seg et bad. Trond Eriksens var den mest ekstreme, han ble dratt inn i en virvelstrøm og ble slengt rundt og rundt under vann i nesten ett minutt før han ble brutalt ”spyttet” ut igjen ferdig fordøyd av elven, på samme sted han forvant ned i vannmassene. Ør og fortumlet ble han dratt om bord igjen, før ferden kunne fortsette. ”Vaskemaskinen” var siste utfordring i elven, og vi fikk både vask og tørketrommel mens vi kjempet for å holde flåtene på rett kjøl og ikke kantre.

 

Trøtte og slitene, og klare for normal føde, begynte vi på hjemveien etter CX-tur nummer 2.

 

Deltakere: Atle Børresen, Morten Endresen, Trond Eriksen, Kåre Hauklien, Bjørn Jørstad, Geir Arne Larsen, Torbjørn Olsen, Helge Snilsberg, Per-Ivar Stokkmo, Johannes Sundet, Bjarte Aagenes.