Sted:   Juvfossen – Krossbu/Bøverbreen – Jørstadmoen

Dato:  14. – 17. september 1989

 

Forberedelsene i arrangementskomiteen startet allerede på våren. De var da å rekognoserte og gravde ned overraskelser til de andre ute i naturen. 1989 ble således det første året hvor turinnholdet inneholdt ”hemmelige elementer” for de som ikke var i arrangementskomiteen.

 

Siden CX begynte å ta form som noe mer enn bare halveis tilfeldige venner som søkte utfordringer sammen, hadde vi gjort investeringer i klatretau og seler og fått opplæring i bruken av dette. Men noen skikkelig rappelleringsstrekk hadde vi ikke forsøkt oss på under tidligere turer. Det måtte bare prøves!

 

Vi tok oss oppover i Bøverdalen. Det åpnet seg et fantastisk naturområde med høye fossefall og bratte vegger både med og uten overheng. Juvfossen var nok et ideelt sted å rappellere for oss ”erfarne” klatrere. Vi fant et solid tre, og bandt det lengste tauet vi hadde (50 meter) rundt og sikret så godt vi hadde lært. En raskt titt over kanten viste at tauet rakk akkurat ned i steinura under. Det føltes utrolig høyt! Hvem har lyst til å være første mann? Ingen? Etter litt tid, hev Per-Ivar seg på, og tok sjansen. Forsiktig og engstelig forsvant han over kanten. Rappellen viste seg å gå greit for alle, bortsett fra Svend, som fant det best å la være på grunn av benet (han gikk på krykker). Etter stadig dristigere rappelleringsaktiviteter reiste vi inn i Jotunheimen og fant en leirplass, en fjellknaus med et overheng som det var mulig for hele gjengen å sove under. Med bare snaufjell rundt oss, følte nok de som fikk oppgaven med å kneppe teltet at de var kjempeheldige i forhold til de som måtte ut å samle ved. Så overraskelsen var stor da gjengen etter kort tid kom tilbake med fin, tørr og ferdig kappet ved. Trikset var at det var mulig å ta ut en av plankene i vedskjulet ved en av hyttene i nærheten, og …..en, to, tre, så var veden på plass. Bålet ble etter hvert så stort at Sverre fant ut at den eneste måten å slukke det var å kaste en propanboks på bålet. Resultatet ble at bålet ble spredd over halve Jotunheimen og at Henning fikk en dobbelt så lett sekk på grunn av at store deler av garderoben tok fyr. Uten bål var det bare å si ”god natt”.

 

Dagen etter reiste vi til Krossbu, hvor vi fikk frem isøksene og vandret på Bøverbreen. Etter breturen, reiste vi til Elvesæter turisthotell. Der delte arrangementskomiteen ut grå, lekre boxsershortser med CX logo, som ble brukt både i bassenget og på riksvei 55.

 

Vår venn Rogne Elvesæter, stilte en stor hytte til disposisjon. Der fyrte vi på peisen med spjellet lukket, og brannalarmen ulte over hele bygda. Helge sto for seremonien som utnevnte nye medlemmer til riddere av den Extreme Camel (CX-medlemmer) godt supplert med samuraisverd og drikkevarer levert av Øyvind.

 

På kvelden, etter at partyet var godt i gang, fant noen av oss ut at vi mestret rappellering så bra at vi også måtte teste dette på brua ved Elevesæter turisthotell. Raskt fant vi frem utstyret og gikk til brua. Resten av gjengen mente at det var helt nødvendig å tilføre rappelleringen mer action, så de fikk raskt laget noen molotov-coctails, og snek seg etter de andre med hendene fulle. Restaurantgjestene på Elvesæter fikk seg en opplevelse de sent vil gjemme når de så en gjeng i fullt krigsutstyr henge fra broen mens flammene slo rundt dem etter hvert som molotov-coctailene og knallskuddene dundret i brua.

 

Etter dette tok festen helt av, og samuraisverd og lampeskjermer ble brukt i ekstremdansen gjennom hele natten.

 

Turen ble avsluttet på Jørstadmoen med en svært ekstrem skytekonkurranse som få har sett maken til.

 

Deltakere: Henning Almestrand, Jan Erik Berg, Øyvind Berg, Svend Dahle, Einar Golberg, Sverre Gaasrud, Petter Lankaas, Geir Arne Larsen, Helge Snilsberg, Helge Solbakken, Per-Ivar Stokkmo, Johannes Sundet