Sted:  Nummedalen og Kongsberg-området

Dato:  24. – 26. september 1999

 

En gjeng håpefull, spente og morgentrøtte karer stilte på Skøyen kl 0515 om morgenen, fredag 24. september, med ordene "råere, våtere, kaldere og dypere" som eneste ledetråder for de kommende 2 1/2 døgn. Ferden gikk via Drammen og Kongsberg opp Numedalen til Dagali. Fra Dagali startet en ekstremrafting med gode vannforhold og spennende forseringer. Etter den våte opplevelsen fikk vi igjen varmen ved å ha en vollyball-match.

 

Deretter satte vi kursen sydover igjen, og stoppet i Veggli. Her ble det kjøring med gamle dresiner på det nedlagte jernbanesporet i Numedalen. Spenningen ble holdt oppe ved å bryte fartsgrensen med 400%!

 

Per-Ivar hadde reist i forveien for å klargjøre basecamp`en. På grusveiene innover øst for Lampeland ble det stopp ved noen falleferdige bygninger når vi så klubbflagget vårt henge på utsiden. Det viste seg at dette allikevel ikke var basecamp som mange trodde, men kun en stopp for en liten ”styrketår”!

Basecamp, noen kilometer lengre inn, var en seter fra 1600-tallet. På tunet vartet Per-Ivar opp med overdoserte Beefeater&Tonic og einebærrøkt indrefilet av reinsdyr, tilberedt på seterens varmerøykeri!

Det ble også tid for lagoppgaver med bl a skattejakt etter nedgravd fludium, øksekasting og tautrekking. Øyvind preparerte dagens middag; kruttsterk biffgryte, i reneste Floydstil på tunet.

 

Lørdag morgen ble gjengen vekket av lukten fra egg og bacon, tilbredt på en gigantisk wok-panne. Etter dette bar det nok en gang av sted til ukjent terreng. Vi stanset foran sølvgruvene i Kongsberg. Her ventet erfarne guider fra Norsk Underjordisk Klatreforbund. Utstyrt med kjeledresser, gummistøvler, hansker, hjelm, hodelykt og fullt klatreutstyr, vasset vi inn i fjellet gjennom mørke tunneler.

Her ble det en mengde rappelleringer inne i gruvene, over 400 meter til sammen. Det var utrolig fasinerende å henge og dingle i tauet vel vitende om at det var titalls meter ned i den mørke avgrunnen. I følge guidene gjennomførte vi løypa på rekordtid. Skulle bare mangle, vi er da erfarne rappellister!

 

Da dagslyset igjen åpenbarte seg etter en heller bråkete tur ut av fjellet med gruvetoget, kjørte vi tilbake til basecamp. Her delte arr.kom gruppen inn i 2 lag, som fikk kart med hver sin rute til felles mål, en lavvo. Arr.kom. må nok i ettertid innrømme at rekognoseringen hadde uteblitt i dette momentet (de hadde bare hørt om lavvoen og fått den avmerket på kartet), så overraskelsen var stor da vi ble klar over avstanden og terrengets ugjestmilde fasong. Etter mange ord som ikke egner seg på trykk, klarte alle etter hvert å finne fram til avtalestedet. Her inntok vi et herremåltid med helstekt indrefilet av rein, rødvin av god årgang og edel millenniums-cognac. Turen tilbake til setra etter mørkest frembrudd gikk overraskende greit, når man tar mørket, maten og drikken i betraktning!

Et av konkurransemomentene på turen var foredrag om medbrakt rødvin. Det var nok her Kåre avgjorde med innlevelse og kunnskap som til å med Stig Lundberg (vinjournalist i VG) kan misunne. Premien var en original Camel Trophy jakke som faktisk var (pent) brukt under den siste Trophy-konkurransen.

 

Deltakere: Henning Almestrand, Øyvind Berg, Einar Golberg, Sverre Gaasrud, Kåre Hauklien, Lars Nomme, Helge Snilsberg, Helge Solbakken, Per-Ivar Stokkmo, Morten Strøm